Vi satte kursen mot Hardangervidda fra Oslo en nydelig sommerdag i midten av juli. Vi hadde planlagt en tredagers-tur med sykling og gåturer i fjellet med følgende dagsetapper:
Dag 1: Sykle Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm, pluss stigningen tilbake til Myrdal for å slå camp der (100 km / 1600 høydemeter)
Dag 2: Sykle Rallarvegen retur fra Myrdal til Haugastøl (60 km / 800 høydemeter)
Dag 3: Topptur til fots til Høgevarde (12 km / 600 høydemeter)
Sykkeletappene over Rallarvegen hadde vi planlagt, blant annet ut fra denne artikkelen. Basert på egne erfaringer med bikepacking i Nordmarka tenkte vi at dette ville bli en ambisiøs, men absolutt gjennomførbar tur. Vi hadde estimert en snittfart på minst 10 km/t, som vi tenkte var et konservativt anslag ut fra tidligere erfaringer.
Vi hadde med oss telt og hadde lagt opp til en teltbasert tur med bikepacking og fjellcamping.
Prolog
Etter en biltur på omlag 3,5 timer ankom vi Haugastøl kvelden før første etappe. Vi ønsket å vill-campe i naturen og valgte dermed å kjøre ca 20 minutter videre opp på Hardangervidda, hvor vi fant et egnet sted for å slå opp teltet. Campen var nært opp mot veien, men det var så pass lite trafikk at forbipasserende biler ikke på noe vis var til sjenanse.
Dag 1: Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm
Etter en rolig morgen med lang frokost kjørte vi ned til Haugastøl, klare for Rallarvegen. Man kan parkere gratis på Haugastøl over natten, men pass på at du setter bilen på riktig side (det vil si motsatt side fra Haugastøl turistsenter).
Vi rullet ut fra parkeringsplassen kl 11.00, og tenkte at vi dermed hadde god tid til dagens etappe. Værmeldingen antydet at vi kom til å ha motvind hele turen, med vindstyrker opp mot 10 m/s og lett regn mot slutten av turen.
De første 26 km til Finse hadde vi nydelig vær med sol, men sterk motvind. Kombinasjonen motvind, slak motbakke og sykkel med bikepacking-oppsett viste seg allerede fra start å være tung, og vi hadde en moving average speed på 11.6 km/t på dette strekket. Likevel var denne delen helt nydelig, med spektakulær natur.
Da vi hadde passert Finse (1222 moh) ble vi møtt av en bom og et skilt om at veien videre til Fagernut var stengt. Dette kom overraskende på oss, ettersom vi ikke hadde sjekket om veien var åpen i forkant av turen. Som naive østlendinger som hadde dratt fra sommer-Oslo 24 timer tidligere, tenkte vi ikke en gang tanken at det kunne være et problem. Etter en kjapp risikovurdering valgte vi likevel å fortsette som planlagt.
Ved Finse ble det også et markant skille, både i vær og føre. Motvinden ble enda sterkere og regnet kraftigere. Etter kort tid møtte vi også snø, og det skulle vise seg at vi måtte kjempe oss gjennom en rekke snøpartier de neste 10 km til Fagernut. På dette strekket hadde vi dermed en snittfart på under 6 km/t, samtidig som dette var turens desidert tyngste strekk ettersom vi måtte av og på syklene hele tiden og dytte de gjennom snøen.
Omtrent da vi kom til Fagernut nådde vi Rallarvegens høyeste punkt og det var endelig antydning til at vi skulle komme ned i lavlandet og slippe snøen. Men her skjedde det som ikke måtte skje når vi er kalde og våte, vi fikk turens første (og eneste) punktering. Heldigvis skjedde dette rett ved en nødbu hvor vi søkte ly og fikk byttet slange.
Det var omtrent på dette tidspunktet vi ble enige om at det ikke ville være forsvarlig å fortsette dagsetappene som planlagt. Vi følte begge at veien fra der hvor vi har kontroll til der hvor det kan bli farlig var kort, og innså at vi hadde undervurdert elementene i høyfjellet. Turen hadde kostet mye mer krefter enn vi hadde forutsett og det føltes ikke trygt å skulle ta turen tilbake over fjellet dagen etter, siden værmeldingen tydet på samme forhold som vi hadde denne dagen. Vi ble dermed enige om å ikke sykle returen på denne ekspedisjonen, men å heller ta den senere på året, på en solskinnsdag.
Fra Hallingskeid, via Myrdal og ned til Flåm var det heldigvis ikke mer snø og temperaturen økte, men det var fortsatt en god del regn og vind. Her kunne vi endelig sykle igjen og fikk noen fine kilometere på den siste delen av turen.
Turen over Rallarvegen viste seg å ta mye lenger tid enn forventet og hadde kostet mye krefter. Inkludert pauser brukte vi 9 timer på turen og endte opp med en gjennomsnittfart på 13 km/t. Kalde og slitne valgte vi å ta inn på campingplassen på Flåm i stedet for å dra opp i fjellene for å campe. Dette var ikke vårt stolteste øyeblikk og normalt ikke vår melodi, men føltes som det beste alternativet når vi uansett måtte tenke nytt om dag 2.
Dag 2 - Flåmsbanen og Vossebanen
Erfaringene fra dag 1 på Rallarvegen fikk oss til å tenke nytt om dag 2. Planen om å sykle en enda hardere tur med mer stigning, under samme vær- og føreforhold føltes ikke helt trygt. I tillegg hadde vi et hjul som vi ikke stolte helt på, ettersom vi ikke var sikre på hvorfor vi hadde punktert. Vi valgte derfor den pragmatiske løsningen; Tog tilbake til Haugastøl.
I retrospekt innser vi at vi fint kunne ha syklet til Myrdal stasjon i stedet for å ta Flåmsbanen. På denne måten hadde vi fått en god monster-økt med over 900 høydemeter klatring fordelt over 18 km før togturen. Men på mystisk vis tenkte vi ikke på denne muligheten da vi bestilte togbilletter...
Heldigvis viste Flåmsbanen seg å leve opp til sitt credo om å være en av verdens vakreste togreiser. Omgitt av cruisebåt-turister slanget vi oss opp over fjellsidene til Myrdal stasjon og fikk god tid til å ta inn landskapet vi hadde syklet nedover dagen i forveien.
På Myrdal stasjon byttet vi over til Vossebanen i retning Ål. Her var det få passasjerer og vi fikk en togvogn omtrent for oss selv. Store deler av denne togturen følger Rallarvegen, så vi fikk mulighet til å ta innover oss sykkelturen fra et annet perspektiv.
Da vi kom tilbake til bilen på Haugastøl var planen å sette kurs mot Eggedal. Der skulle vi finne et sted å slå opp teltet, slik at vi skulle ha et godt utgangspunkt for morgendagens tur til Høgevarde. Men etter to dager med litt varierende søvnkvalitet i telt ble fristelsen etter seng, dusj og deilig frokost for stor. Vi endte dermed opp med å gå for luksusvarianten og tok inn på Norefjell Ski & Spa.
Selv om denne dagen ble helt annerledes enn planlagt var vi enige om at dette var en veldig god løsning når forholdene var slik som de var. Noen ganger må vi være pragmatiske og gjøre endringer, både når det kommer til rutevalg og overnatting.
Dag 3: Høgevarde
Etter en god natts søvn og deilig frokost på Norefjell satte vi kursen mot Tempelseter for topptur til Høgevarde. Det er mindre enn en halvtimes kjøretur til dagparkeringen fra Norefjell, så hotellet var et utmerket utgangspunkt for denne turen. Det eneste minuset her er at vi endte opp med hele 4 bompasseringer fra vi kjørte mot Norefjell på dag 2 og hjem på dag 3.
Heldigvis var parkeringen på Tempelseter gratis, så dette gjorde på et vis opp for alle bompasseringene.
Med utgangspunkt i denne ruten valgte vi å ta turen via Kringlåsen til Høgevarde og returen ned hovedruten. Det kan se ut til at folk flest tar den korteste veien, rett til toppen. Det var i hvert fall slik denne dagen, da strekket over Kringlåsen var mindre befolket. Vi brukte omlag 3,5 timer på hele turen, inkludert pauser, og tenker dermed at denne turen er egnet for folk flest.
Naturen er ikke like storslått som den vi hadde opplevd på Rallarvegen, men til gjengjeld var temperaturen og været mye mer komfortabelt. Utsikten fra Høgevarde er det heller ingenting å si på, da det er den toppen som har den videste utsikten over hele Øst-Norge, etter Gaustatoppen. Når været er klart kan man se Høgronden, Gjendealpene mellom Bygdin og Gjende, Nautgardstinden og mange andre Jotunheimtinder, Hardangerjøkulen og Høyåsen ved Halden.
Merk at det ikke er mulighet for å fylle vann på turen, så pass på å ha med nok å drikke. Det finnes en café på toppen hvor det kan være mulighet for påfyll av mat og drikke, men husk å sjekke at den er åpen før du legger ut på tur hvis du skal belage deg på proviant herfra.
Turen er ekstra gunstig for folk fra Oslo, ettersom den er mulig å ta som en dagstur fra hovedstaden. Vi brukte omtrent 2,5 timer på kjøreturen hjem fra Tempelseter.
Hele ruten finnes på Komoot:
Comments